Urettferdig er et hyppig brukt ord. Kanskje spesielt hos oss med små barn. De er ikke store krabatene før de innlemmer “ujettfejdi” i sitt vokabular og bruker det med stor selvsikkerhet. Det er faktisk litt rart, for urettferdig er et komplisert ord. Ikke bare å stave for ferske små skribenter eller å uttale for ferske enda mindre små talere. Men også å definere.

Alle skjønner jo at dersom alle andre har fått is og du som den eneste i hele den vide verden ikke får, så blir det urettferdig – både med og uten r’er. Men i de fleste andre tilfeller så er urettferdig et vagt og ukonsist ord. For det som er urettferdig den ene veien er gjerne ikke urettferdig den andre veien. Og i alle fall ikke i går eller i morgen når ting er anderledes.

Ta for eksempel ukepenger. StoreBråk begynte å få ukepenger når hun begynte i førsteklasse. Dersom hun rydder rommet sitt hver uke og alltid henger opp jakke, og setter på plass sko, lue, votter ol hver gang hun kommer inn uten at jeg må be om det, vel og merke. Men uansett; de fleste uker så får hun ukepenger. Ukepenger hun kan bruke til å kjøpe lørdagsgodt eller spare til hva enn hun nå måtte ønske seg. (nei, ikke hund!)

LilleBråk har fått ukepenger siden i høst. Selv om hun ikke begynner på skolen før i august. Det er ikke urettferdig. For alle skjønner jo at hun også vil ha muligheten til å spare i stedet for å kjøpe godteri. Godteri er jo ikke sunt en gang. Bare veldig godt. Og alt for dyrt. Så da trenger man ukepenger. Masse ukepenger. Og da rydder man. Og henger opp. Og setter på plass. Og sånt liker mammaer og pappaer. Bedre enn lørdagsgodt.

MiniBråk derimot er to år lengre unna skolestart enn LilleBråk. Og det enda hun bare er et og et halvt år yngre. men det er en annen urettferdig, så den skal vi ikke snakke om her. Men altså, hun er for liten til å få ukepenger. For hun går jo ikke på skolen, og skal heller ikke snart starte på skolen. Men derimot så er hun den med ryddigst rom. Og etter at jeg pusset opp gangen så rekker hun også opp til knaggene. Så da skjer det at hun også får ukepenger. Og det er BLODIG URETTFERDIG! For hun er for liten! Hun burde i det minste måtte vente til hun er like gammel som LilleBråk. At hun faktisk aldri blir like gammel som LilleBråk, og at LilleBråk var yngre da hun fikk ukepenger for første gang enn det StoreBråk var da hun fikk har ingen ting med saken å gjøre. Absolutt ingenting. Det er bare sånt foreldre bruker til å forsvare det alle jo må se er urettferdig. Foreldre som bare burde være glade til for å slippe å betale ut så mye penger. De kan heller konsentrere seg om å rydde!

Eller ta for eksempel slalom. Vi har arvet et par slalomski. Og første nyttårsdag skulle de prøves for første gang. LilleBråk før lunjs, og StoreBråk etter. For vi har jo bare et par ski. Så de må deles. Det er ikke så aller verst urettferdig. For slalom er jo gøy. Det som derimot er fryktelig urettferdig er at vi har tenkt oss på slalomtur i vinterferien. Ikke bare jeg og ett og ett Bråk, men alle sammen. For det betyr nemlig at vi skal leie ski. To par små ski. For MiniBråk er jo for liten til å være igjen på hytta alene. Og det er fryktelig urettferdig at ikke hun må vente mer enn halvannen måned lenger enn LilleBråk. Hun er tross alt halvannet ÅR yngre. At LilleBråk stod på slalom tre timer før StoreBråk som jo er halvannet år eldre enn det igjen, er derimot ikke urettferdig. For hun fikk jo hun også – bare litt senere.

Som sagt, fryktelig upresist og vanskelig definerbart ord. Men unger er flinke. De slenger rundt seg med slike vanskelige ord på samme måte som enkelte journalister slenger rundt seg med fremmedord – litt uforståelig for oss andre..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende