av
Tale in fredag, desember 11th 2009 Lagret under:
1
StoreBråk tok steget fra den ikke lenger så dyre barnehagen til den gratis skolen i høst. Og det hørtes jo fint ut for lommeboka. Men slik er det ikke!
Misforstå meg rett, jeg klager ikke: For det er adskillig dyrere i de fleste andre land, og det er verdt å betale litt for at hun skal lære noe. Jeg synes bare at det er pussig at de er kjempefirkanta når det gjelder foreldrebetalinger. Det er nemlig verken lov å ha egenbetaling til leirskoler, klassekasser eller sponse utflukter da skolen SKAL være gratis.
Men det er slett ikke gratis å ha en førsteklassing! For det første så må hun jo nesten være på SFO noen timer om dagen dersom jeg skal kunne jobbe. Femogethalvtåringer kan ikke være lenge alene hjemme skal huset bli stående. Og SFO koster like mye som barnehagen – man får bare mindre for pengene.
Og dessuten koster det en halv formue i klær. Nå har heldigvis ikke StoreBråk blitt motebevisst enda. Så lenge klærne ikke er for jentete, og de har et og annet spidemanmerke på seg er det meste greit.
Men ungen må jo ha klær på seg når hun er på skolen. Og ikke bare på seg. Hun må ha minst et skift, regntøy, cheroxx, boblebukse, jakke, votter og lue på den knøttlille plassen sin. Akkurat som i barnehagen altså. Hun ble jo tross alt ikke så mye mer værhard over sommeren.
Forskjellen er bare at i barnehagen blir klærene værende på plassen. Okay, de henger i svære poser av og til og må tas med hjem og vaskes. Men de er i alle fall stors sett der. På skolen går de bare opp i røyk. Fordufter. Forsvinner. Gjemmer seg. Eller hva du nå vil kalle det.
For på skolen så er det jo ingen som går og passer på at ungene kommer inn med de samme klærne som de gikk ut med. Ikke er det noen som passer på at de har klær på seg når de går ut heller for den saks skyld. De er jo tross alt store skolebarn disse femogethalvtåringene og forventes å klare den slags selv. Så mens personalet går ute i svære parkdresser flyr ungene ut i t-skjorta og kommer inn med bare en cheroxx.
Nei, det er ingen som passer på at klærne kommer tilbake på plassen. Derimot har de ryddetroll. Et troll som går rundt og samler inn alle klær eller sko som ligger på gulvet. Ikke en gang de møkkete støvlene har nemlig lov til å stå på gulvet. Alt skal opp på den knøttlille plassen klemt inne mellom de andre knøttsmå plassene.
Å få StoreBråk til å henge, brette, stable alt slik at det blir værende der er nesten umulig kan det se ut til. Og når hun først for en gang skyld både har husket å forsøke og faktisk fått det til, så får hun gjerne hjelp av en liten nabo til å omgjøre det igjen. For plassen er ikke så bre at de små førsteklassingene kan sitte foran dem uten å komme borti naboens klær.
Så for StoreBråks vedkommende betyr det at ryddetrollet tar det meste av de klærne hun ikke har gjemt igjen ute. Det heter seg at ryddetrollet flytter klærne til en av de to glemmekassene rundt på skolen. Men jeg tror heller det spiser dem. For jeg klarer aldri å finne igjen noen klær der. Jo vent, nå lyver jeg! Jeg fant en lue en gang.
StoreBråk har nå gått på skolen i fire måneder. Det har kostet oss to regnjakker, en boblebukse, en olajakke, to vanlige bokser, tre venstre votter og fem høyrevotter, to luer, en støvel, en stillongs og et ukjent antall truser og sokker. Og da har jeg ikke regnet med vindjakka hvor det ene ermet ble hengende igjen oppe i treet, eller de buksene som hun har brukt til å pusse asfalten med.
Det er ikke gratis!!
Tips oss hvis dette innlegget er upassende